Hei! Så hyggelig at du er innom siden vår!

Vi er over gjennomsnittet interessert i hunder, og boxeren har vi falt helt for. Vi har begge vokst opp i hundekjære familier. Cecilia vokste opp med Sealyham terrieren Bianca. Bianca var den beste storesøster og kompis. Hun ble 18 år, og det var en ekstremt tung dag for Cecilia som 12 åring å måtte ta farvel med skjeggedyret sitt. Cecilia gikk tur og trente med mange lånehunder, og etter tapet av Bianca sto ny hund øverst på ønskelisten. Etter å ha finlest utallige bøker om raser og trening sto det mellom en del aktuelle raser. Moren til Cecilia hadde boxer i sin ungdom, og etter to år uten egen hund bestemte foreldrene til Cecilia at familien skulle ha en boxer. Carmen ble en slags konfirmasjonsgave da ingenting annet sto på ønskelisten. Et halvtå år senere flyttet boxergutten Bobby inn i familien. Carmen og Bobby var med på alt fra lydighetskonkurranse til teaterscenen. To livsglade og trofaste venner som spredde glede hvor henn de gikk. Idag er Cecilia leder for Boxerklubben avdeling Telemark og Boxerklubbens utstillingsråd, hun har også verv i styret til Norsk Retrieverklubb avd Telemark. Hos begge klubbene holder hun diverse kurs. 
Brigitte har vært gjennom mange forskjellige raser og blandingshunder i sin familie. Tinka som er hos oss er et resultat av en tjuvparing. Denne fantastiske damen er så god og vakker på innsiden at hun sjarmerer selv de med hundeskrekk. Tinka er ofte med som demohund på kurs for å vise perfekt resultat av ro-trening  og det å være hverdagslydig. Tinka er også maskott i Grenland Bueskyttere, hvor Brigitte er aktiv og gjør det meget bra innenfor sporten. Da Brigitte og Cecilia møttes og flyttet sammen hadde de hver sin hund, Carmen og Tinka. Det var stor stas å få bo sammen, og hundene passet perfekt i lag. Da Carmen ble gammel passet Tinka godt på henne og de var bestevenner til siste stund. 13år gammel måtte vi si farvel til verdens beste Carmen. Carmen var spesiell for mange, og det var utrolig vondt. Samme vinteren kjøpte vi vår første felles boxer, Lykke! Lykke  levde opp til navnet sitt og vi var alle forelsket i det lille plysjdyret. Hun gjorde det bra i flere hundesporter,og vi gledet oss veldig til å konkurrere videre. Da Lykke var 2 år ble hun alvorlig dårlig. Det var kronisk nyresvikt som tok henne fra oss bare uker etter funnet. Lykken med Lykke ble brått revet bort,og ting så mørkt ut. Et hus uten boxer var for oss uaktuelt. Vi hadde tenkt på fremtidig kull på Lykke og hadde hannhund i tankene, ikke at vi måtte lete etter ny hund. Det var vanskelig å finne en vi kunne tenke oss. Som "ment to be" ble vi tipset og satt i kontakt med en oppdretter som utmerker seg. Hun har gjort veldig mye bra for rasen vår. Der bodde nemlig en vakker tispe som mulig kunne flytte til oss. Vi krysset alt vi hadde for at vi skulle bli godkjent som familie for 16mnd gamle Pralin. Kort tid etter fikk vi hente stripemor. Pralin er den hunden som har lært oss mest innen adferd og språk. Hun har blitt en herlig treningspartner som tar ting fort. Hun utmerker seg godt i utstillingsringen både inn og utenlands, og er ikke langt fra å få viltsporchampionatet. Dette er et mål vi har for 2016 å få til!  Et mål til for 2016 er å få hjemmelaget valper på Jackie, en vakker, rød boxerfrøken som vi har fått bruke. Jackie har vært med på aktiviteter og utstillinger sammen med oss helt fra hun var valp. Hennes herlige familie er aktive og vi er mye sammen. Bildet er av Brigitte og Cecilia på fjellet med Jackie og Pralin.